'Another Female artist'
By Bjørn Inge Follevaag

​Omsorgspersonen i "Woman Cleaning" har reist fra huset og familien sin og tatt seg vann over hodet i arbeidet med å vaske verden ren. Hun vasker objekter som fortjener vår oppmerksomhet med en sansende kropp, som prøver å forstå og/eller ta del i en helbredende prosess. I "Morstøv" møter vi henne sammen med familien. De gjør klart for selskap, det støvsuges, kokes og samtales. Vi møter en meditativ og rituell dans - hvor paradoksene i arbeidet har som mål å påvirke betrakteren fysisk og mentalt - som utrykk for enkeltindividets ansvar med hint av ironi og humor.

Kunstneren Gitte Sætre har gitt utstillingen på House of Foundation (V2) tittelen’ Another Female Artist’. En ironisk tittel som på linje med innholdet i utstillingen speiler samtidens forestillinger og vilkår. Publikum vil møte to prosjekter Sætre har arbeidet med de to siste årene; det selvbiografiske ’Morstøv’ og de samfunnskritiske videoperformancene ’Woman Cleaning’. Det disse to prosjektene har til felles er feministiske spørsmål: skyld, skam, renhet, ritualer og omsorgsetikk. Sætre bruker private erfaringer og kroppslig uro som resonansbunnen for å se på hva symbolske fenomener i bunn og grunn dreier seg om. Arbeidene bidrar til tydeliggjøring og fungerer som symbolske tenkemåter.

Etter å ha fulgt hennes kunstnerskap over tid ser det ut som om hun har utviklet en egen metode for å forstå den kroppslige erfaringsverden, som igjen er formidlet til oss som symbolske forestillinger vi som betraktere kan benytte oss av. Hun gir oss en gave, et verktøy til å føle og tenke gjennom. Selv sier hun om arbeidene at hun forsøker å si noe om hvordan den symbolske orden er basert på en særskilt form for meningskonstruksjon, som i vår kultur synes å kretse omkrig bestemte representasjoner. Hvem vil vi være og hvor er vi på vei? Hun løfter seg selv, og dermed oss, etter håret og går under huden (huden kan også leses som politiske beslutninger eller mangel på sådane). 

Kan vi være et erkjennende subjekt uten samtidig å erkjenne oss selv som objekt?

Alle mennesker er avhengig av bilder, selv blinde, og vi forholder oss til bildet av oss selv og ikke minst betrakterens bilde av oss . Disse to perspektivene blir vår identitet. Tenk bare på hvor vanskelig det er å få orgasme uten et eneste bilde i hodet.

Det handler ikke om å gi kvinnelig erfaring status som privilegert kunnskapsproduksjon, det handler mer om hvordan forestillinger dreier seg om meningskonstruksjon og kulturell representasjon. Sætre jobber i et konkret så vel som poetisk språk, hvor hun anvender et nysgjerrig og undersøkende blikk som ansporer til konstruktiv refleksjon, bearbeidelse og mulighet for andre måter å tenke og leve på.

På tross av tittelen sier hun at hun ønsker å bevege seg bort fra et eksplisitt feministisk perspektiv. Under denne utstillingen fyller hun 40 år.  Hennes første filosofiske betraktningene som barn var knyttet til kjønn. Mange av spørsmålene hun stiller i sitt kunstnerskap dreier seg fortsatt om kjønn. Hun har med andre ord brukt mye tid på å se hvordan propagandaen virker. Nå plasserer hun seg i en framtidskontekst som kan pirre fantasien og gi konturer av en ny virkelighet. Den egentlige kampen står verken mellom Øst og Vest, eller mellom kvinneer og menn, men mellom utdanning og propaganda.